Promper vekk romantikken

Samboeren min og jeg har vært sammen i to og et halvt år nå. Bodd sammen i to år. Vi flyttet sammen relativt raskt. Og vi ble kjent relativt raskt. Det tok ikke land tid før vi egentlig kjente hverandre på alle mulige måter. Ingen av oss var spesielt flaue for å si det sånn.

To uker inn i forholdet spurte jeg pent om jeg kunne få love å fise. Jeg var lei av å ha vondt i magen. Og jeg var lei av å prøve å finne alle mulige unnskyldninger for at jeg skulle gå ut for å fise. «må bare ta en telefon», «skal bare en tur på do», «glemte noe i bilen». Det gikk jeg fort lei av.

Første gangen jeg måtte bæsje var vi hjemme hos han. På den tiden røykte han. Jeg spurte om han kunne sette på musikk. Det gjorde han. Så spurte jeg om ikke han ville ta en røyk. Det ville han. Da benyttet jeg anledningen til å bæsje. Doen dekorerte jeg i papir. Vasken skrudde jeg på. Så bæsjet jeg så stille jeg bare kunne. Uheldigvis for meg var det en bråkete og trøblete magedag. Jeg håpte han nøt røyken lenge, men neida, han skulle bare ta en halv en.

«Hørte du meg?» nei tenkte jeg, med alle stilledempende midler jeg hadde benyttet. Og jeg tror ikke han vet hvorfor jeg spurte før han gikk på do for å tisse.

Men så orket jeg ikke mer, «kan jeg prompe?» Og det gjorde jeg. To uker inn i det prompet jeg vekk all romantikk.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Elizabeth Case

Elizabeth Case

30, Arendal

Kategorier

Arkiv

hits